YTTERSTOFF

Dunjakker må enten ha et veldig tettvevd ytterstoff, eller et ytterstoff med en membran eller et belegg som hindrer dunlekkasje. Dette betyr at det er begrenset hva et dunplagg kan slippe ut av fuktighet innenfra. Ikke-pustende belegg på ytterstoffet er en rimelig løsning, men kan også skape kondensproblemer som vil påvirke plaggets varmeegenskaper. Lette, tettvevde ytterstoff med et godt vannavstøtende og pustende belegg er både lett og godt komprimerbart. Det finnes også dunplagg der det benyttes ytterstoff med vann- og vindtett membran for bedre beskyttelse. Dette gir tyngre plagg, men kan være på sin plass ved krevende bruk som f.eks skikjøring i tett skog. Det som er avgjørende, er at ytterstoffet som brukes stemmer med hvordan plaggene skal brukes. Et kraftig, sterkt ytterstoff er viktig for bruk som ofte medfører farer for rift i stoffet. Lettvektsmaterialer passer når det ikke er så stor fare for rift, og når lav vekt er viktig. I plagg med ultralett ytterstoff er det mulig å se dunet utenfra, mens tyngre materialer skjuler dunet.

BLANDING AV DUN OG SYNTETISK ISOLASJON

Den største ulempen med dun er at det mister spensten og dermed de isolerende egenskapene når det blir vått. Syntetiske isolasjonsmaterialer som Primaloft og Coreloft gir derimot god isolasjon selv om de er våte. Den andre ulempen er at dun gir varme etter spenst (loft), dermed forsvinner varmeeffekten når den klemmes sammen. Hvis du sitter på en dunjakke, vil den isolere dårligere mot kulde fra bakken enn en jakke med syntetisk isolasjonsmateriale. Syntetisk isolasjonsmateriale gir også varme uten stort volum. Dette er spesielt viktig på områder der et volumiøst plagg kan virke hemmende på bevegeligheten, f.eks innsiden av armene og langs jakkesidene. Ved å erstatte dun med f.eks Primaloft der, er det med andre ord mulig å gi bedre bevegelighet uten å ofre noe særlig varme. Når du får med ryggsekk klemmes dunet flatt under bærereimene, dette er også et område der syntetisk isolasjonsmateriale kan brukes. En blanding av dun og syntetisk isolasjonsmateriale av høy kvalitet er derfor ofte en funksjonell løsning.

GÅS ELLER AND?

Kvaliteten på dun henger sammen med type, alder og fuglens modenhet. Hvis alle data er like, er det som regel dun fra gåsa som seirer, men en moden and har som oftest bedre dun enn en ung gås. En annen faktor er klimaet fuglene lever i. Fugler som lever i et kaldt klima har en evne til produsere større dunclustere, men er også påvirket av sesongendringer som kan gjøre at man får variert kvalitet under et produksjonsår.

TRIVSEL FOR FUGLENE

Hvordan fuglen har det er en viktig faktor. Man får sjeldent veldig bra dunkvalitet av dyr som ikke har bra forhold rundt seg, dette har med modningsprosessen å gjøre. Dun som brukes i produktene vi selger i butikken er et biprodukt av matvareproduksjon og det finnes ingen plukking av levende dyr. En annen viktig faktor for kvaliteten er behandlingen dunet får. Dun faller ikke av fuglen ferdig fluffy, varmt og uten lukt. Behandlingen av dun er derfor et viktig ledd i å få den riktige kvaliteten og holdbarheten. På samme måte som en moden and har bedre dun enn en ung gås, kan også en godt behandlet batch med 90 % andedun være bedre enn en dårlig behandlet batch med 90 % gåsedun.

BLANDINGSFORHOLD, KVALITET OG FYLLKRAFT

Normale blandingsforhold brukt i friluftsprodukter er 85, 90, 93, 95 % rent dun. Resterende x % er fjær. Jo høyere dunprodusent jo lettere og mer komprimerbart er produktet som regel, men blandingsforhold  henger også  ofte sammen med fyllkraften. Fyllkraften eller fillpower kan fort forklares med dunets evne til å fange eller holde på luft. Luften i dunclusterne blir fanget og hindret i å sirkulere, noe som gjør at luften holder seg varm. Dun med over 700+EU fyllkraft har som regel 93 – 95 % rent dun. Fyllkraft er nevnt med et nummer (500, 600, 700, 750 osv.). Som regel er et høyt nummer bedre enn et lavt og gir bedre isolasjon i mindre vekt og pakkvolum. 700+EU dun har derfor bedre vekt-til-varme-forhold enn 500+EU dun.

HVORDAN TESTES DUN?

Dun testes som regel to ganger under «produksjonen». En gang etter at det er vasket, tørket og sortert. Den første testen er den orginale fyllkraften. Deretter steames dunet for å simulere samspillet mellom bruker og dunet i «real-life».

MÅLE FYLLKRAFT

For å måle fyllkraft fyller man opp ca. 30 + 0,1 g dun i en sylinder. En pressplate blir så satt inn. Derett blir volumet som dunet benytter under kompresjon målt. Volumet blir målt i cuin/oz. Europeiske målinger på 700 EU dun er derfor nevnt som 700 cuin/oz. For å gjøre det litt mer vanskelig finnes det også en amerikansk test. Den eneste forskjellen er at de bruker en annen diameter på sylinderen (smalere) noe som gjør at de oftere får høyere målinger. Noen leverandører oppgir derfor begge tall for å unngå forvirring. Normalt er 700 EU fyllkraft det samme som 800 US.