Tomas Carlström – Gründer, visjonær og entusiast!

Historien om Skandinavisk Høyfjellsutstyr er fascinerende. Det hele startet med at den svenske fjellsportentusiasten og ingeniøren Tomas Carlström flyttet til Hemsedal i 1970 for å arbeide som veileder for Høgfjellsskolen Norsk Alpincenter, i dag Norges Høgfjellsskole. Høgfjellskolen fungerte som agent for SportCo i Oslo og solgte utstyr til klatring, brevandring og fjellskiløping, men Carlström ble allikevel stadig mer frustrert over den manglende tilgangen på egnet fjellutstyr i Norge.

Startet Skandinavisk Høyfjellsutstyr i 1972

Etter to år ved Høgfjellsskolen startet Tomas bedriften Skandinavisk Høyfjellsutstyr AS sammen med Hans Petter Fernander, da en av Norges beste klatrere, og Jan Fredrik Larsen.  Allerede i startfasen ble Carlström engasjert av Norrøna-eier Ole Jørgen Jørgensen som produktutvikler, noe som raskt førte til sterke bånd mellom Skandinavisk Høyfjellsutstyr og Norrøna.

Visjonær produktutvikler

Tomas ble tidlig involvert i avansert produktutvikling. Allerede i det første året butikken ble drevet, designet han Norrønas legendariske Ravneskar fjelltelt og Chouinard Equipments enda mer legendariske Hexentrics – verdens mest brukte klatrenøtt. Men det stoppet ikke med dette. I 1975 designet Carlström Norrøna Arktis fjellanorakk, og samme år lanserer butikken de første anatomiske sekkene fra Jensen Pack og Chouinard Baltoro og Ultima Thule på det norske markedet. I 1976 følger entusiastene i Hemsedal på med moderne isklatreutstyr, og i 1977 introduserte de skallplagg i Gore-Tex®.

Kilde: Norrøna Sport AS

Norrøna Arktis fjellanorak Kilde: Norrøna Sport AS

Kraftig skiutstyr i 1979

På den tiden sleit fjellskientusiastene med stadig dårligere utvalg av kraftig fjellskiutstyr. Skandinavisk Høyfjellsutstyr introduserte derfor de første, kraftige beksømstøvlene på mange år – fra franske Galibier og italienske Asolo. Butikken fulgte på ut over på 1980-tallet med telemarksski fra Tua og seinere Black Diamond, og ble på den måten sterkt delaktige i den norske telemarksbølgen.

Norrøna Trollveggen

I 1979 designet Tomas den nå legendariske Norrøna Trollveggen klatredressen. Den ble utviklet for den første vinterbestigningen av Jubileumsruta på Store Midtmaradalstind. Året etter ble den også brukt på den første vinterbestigningen av Svenskeruta i Trollveggen. Norrøna Trollveggen var i en periode Norges mest solgte plagg i Gore-Tex®.

Det samme året introduserte Skandinavisk Høyfjellsutstyr Friends fra britiske Wild Country for det skandinaviske markedet, et produkt som revolusjonerte forankringsteknikkene en gang for alle.

Katalogen med stor K

Allikevel er det katalogene som har gjort Tomas Carlström og Skandinavisk Høyfjellsutstyr til legender i norsk fjellsport. Den første postordrekatalogen kom i 1973, men det var da den store katalogen ble sluppet i 1977 at det hele tok av. En katalog som nesten handlet mer om bruken av utstyret enn selve produktinformasjonen. Men så ble den da også så anerkjent at den ble brukt som pensum på Norges Idrettshøyskole…

– Halve moroa var å plukke ut produkter, det var der vi følte at produktene = opplevelsen! Fant du et produkt som du følte funket til akkurat det du søkte, da følte du liksom at produktet hadde sjel. Du forbant produktet med opplevelsen på mange måter, og da var det jo kjempelett å argumentere for det i salgssammenheng. Som en spinn-off så solgte det også veldig bra da, men i mange tilfeller så vi faktisk salget som underordet i forhold til produktets sjel.

Framsiden av den første katalogen fra 1973. (Kuopertjåkka nær Kebnekaise. Foto: Tomas Carlström)

Framsiden fra katalogen i 1977

Det å skrive historien din kunne raskt fylle en hel bok, Tomas. Hva er det aller beste minnet ditt fra årene med Skandinavisk Høyfjellsutstyr?

– Jeg har mange fantastiske minner fra den tiden, opplevelser som definitivt har forandret mitt liv. Men du spør om det beste minnet og jeg skal svare helt ærlig (smiler): Det er nok den kvelden på OSI-hytta i Oslo-marka i desember 1972. Fjellsportgruppa i OSI (Oslostudentenes Idrettslag) hadde julebord og jeg ble med dit fordi Hans Petter og Jan Fredrik, som var aktive i fjellsportgruppa, var der. Like etter at jeg hadde kommet innenfor døren, kom det ei langhåra lita jente bort til meg og spurte hvorfor hun ikke hadde fått levert den ryggsekken og den dunjakka som hun hadde bestilt for noen uker siden. Hun hadde hastverk for hun skulle klatre i Hurrungane i jula… Du kan jo tenke deg resten, hun, min Sissel, ble en vel så viktig del av Skandinavisk Høyfjellsutstyr som meg, kanskje…

La oss snakke utstyr – hvilke av de produktene du har vært med på å utvikle er du mest stolt av?

 – Norrøna Ravneskar fjelltelt, Norrøna Trollveggen og Chouinard Hexentrics. Ravneskar fordi det generelt forandret synet på hvordan et fjelltelt kan lages. Konseptet ble hyppig kopiert, framfor alt av andre skandinaviske teltprodusenter, se bare på Hilleberg og Helsport i dag. Norrøna Trollveggen bidro i veldig stor grad til introduksjonen av Gore-Tex® i Norge, og har vært et kleskonsept for vinter- og høgfjellsklatring som med en del tidsriktige forandringer fortsatt holder seg. Og så ”Hexen” da, fordi den har betydd så mye for sikring under klatring i så mange år. Den dag i dag skriver USAs ledende klatreblad Alpinist om den som noe stort.

Hva med dagens fjellsport kontra de første årene du drev butikk – hva synes du om utviklingen av sporten din?

– Hva skal jeg si? Fra vi startet butikken og helt fram til en bit ut i 90-åra, ble klatring av nordmenn flest sett på som en skrullete, farlig aktivitet for noen få. I dag er fjellsport en stor og anerkjent aktivitet på lik linje med de fleste andre sports- og friluftsaktiviteter, med utbredelse over hele landet og flere tusen aktive deltakere. Det som frustrerer og skremmer meg med en del av den utviklingen, jeg sier en del, er at friluftslivets del i fjell- og klatresporten i svært stor grad blir erstattet med (frilufts)aktiviteter. Som er noe helt annet. Med det mener jeg at for mye tilrettelegging og organisering stjeler mye av turglede og spontanitet i det som i dag kalles fjell- og klatresport. Og den manglende følelsen og respekten for urørt natur, den manglende forståelsen av at dette faktisk bidrar til en betraktelig sterkere, positiv opplevelse.

Forord fra den første SHU-katalogen. Kilde: Erik Enitch, Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal

Blir forbannet av boreboltruter

– Noe som gjør meg både lei og forbannet er når man begynner å lage boreboltruter i fjellet. Generelt sett mener jeg at den alt mer hyppige bruken av borebolter i rutene er en uting. Da er det er ikke lenger sporløs ferdsel og det tar vekk mye av eventyret i klatresporten. Klatrere tilegner seg rett og slett ikke den helt nødvendige kunnskapen om å legge naturlige forankringer. Man kan argumentere for at klatresporten blir sikrere med boreboltsikring i rutene, men det holder ikke, for da er det ikke klatresport lengre slik som den har vært definert i generasjoner. Da blir det gymnastisk lek i vertikalt lende, der bevegelseskontrollen utgjør hele greia. Men eventyret, usikkerheten og framfor alt kravet til egen vurderingsevne er vekk. Vil du ha det sikkert her i livet, la da vær å klatre! Du kan surfe på internett eller drikke øl og se på OL, det er nesten risikofritt.

Innendørsklatring har nesten blitt en treningsform på linje med aerobics og spinning. Gleder dette en gammel klatrer, eller er du redd for at dette kan føre til flere ulykker fordi nye innendørsklatrere starter som teknisk dyktige klatrere uten erfaring fra fjellvegger og været i fjellet?

– Vi var nok først ute med innendørs klatrevegger i Norge, i hvert fall i større, kommersiell målestokk. Det var i midten av 80-åra, og jeg tror faktisk at innendørsveggen i Vågå var landets første kommersielt bygde vegg. Den leverte vi. Vi leverte også den store, bevegelige klatreveggen i Håkons hall i Lillehammer i 1993. Innendørsklatring er en glimrende form for trening og usannsynlig morsom lek. For store og små. I dag har jeg to buldrevegger i mitt fotoatelier i Hemsedal. Men når du nevner dette med ulykker, så er du helt klart inne på et viktig poeng. Mange unge lærer seg i dag å klatre på innendørs klatrevegger med faste mellomforankringer, som det bare er å klippe inn på. Og det samme skjer i de lokale ”craggene”, klipperuter blir utstyrt med faste borebolter etter mønster fra innendørsveggene. Det sier seg selv at hvor god man enn blir til å klatre på slike vegger, så har man ikke fått med seg de absolutt nødvendige kunnskapene i hvordan man sikrer med naturlige forankringer i fjellet, i tillegg til kunnskaper om vær- og føreforhold. Der har nok landets klatreorganisasjoner en stor oppgave.

Hemsedal har gått fra å være et klatreentusiastenes mekka til å bli et av Skandinavias beste skiområder, der mange utøvere trekkes av flotte muligheter for løssnøkjøring og toppturer. Hva synes du om utviklingen i bygda? Hvordan er det med dere ”gamlekara” – holder dere fremdeles på i fjellene rundt Hemsedal?

– At Hemsedal fikk en spesiell posisjon blant klatrere fra slutten av 60-åra kom av Nils Faarlunds og Ole Daniel Enersens (en av førstebestigerne av Norskeruta i Trollveggen) etablering av Høgfjellsskolen Norsk Alpincenter. Så kom vi med Skandinavisk Høyfjellsutstyr i 1972, og det hjalp jo for å posisjonere Hemsedal enda mer blant klatrere. Men skal vi snakke om å sette Hemsedal skikkelig på klatrekartet, så var det nok isklatringen i slutten av 70-åra og ut i 80-åra som gjorde det. Vi i Skandinavisk-miljøet i Hemsedal var, kan jeg trygt si, de som startet den moderne isklatringen i Skandinavia. I den sammenhengen fikk Hemsedal en helt spesiell status, ikke bare i Skandinavia, men også i Mellom-Europa.

I dag er det lite organisert klatrevirksomhet i Hemsedal, det som er organisert er mest slike ”opplevelsesgreier” som reiselivsnæringen styrer, og som jeg personlig har lite sans for – f.eks. tauklemmegang på faste tau, rappellering, via ferrata og andre friluftsaktiviteter. Helt OK for de som vil ha den opplevelsen. Men det er ikke klatring, ikke friluftsliv!

Men det klatres fortsatt her, både klippe og framfor alt is, selv om andre plasser langt på vei har tatt over statusen, framfor alt når det gjelder isklatringen. F.eks. Golsjuvet i Gol, og så Rjukan selvfølgelig.

Om vi ”gamlekara” holder på i fjellet? Jada, vi går toppturer og kjører løssnø (eller offpiste som det visstnok heter i Norge, skisportens hjemland…), og vi hakker i frosne fosser og karer oss opp på rutene på Skurvefjell og Skogshorn. Og vi sykler. Men for min egen del har aktiviteten de siste tre årene vært sterkt begrenset av gamle klatre- og slitasjeskader (ja, jeg har levd et usunt ungdomsliv, jeg burde sittet foran TV-en og drukket øl i stedet…). Men etter en del reservedelsutskiftninger ser det ut å bli en bedring med det nå. Så jeg håper å få gått Demonstranten på Skogshorn i sommer, det har jeg ikke hatt knær til de siste årene!

Artikkel om ski fra katalogen i 1984. Kilde: Erik Enitch, Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal

Logoen

Den engelske fjellklatreren Edward Whymper er særlig kjent for førstebestigningen av Matterhorn (4478 moh.) 14. juli 1865, et kjent fjell som ligger i Alpene på grensen mellom Sveits og Italia. Ekspedisjonen besto av 7 personer, tre landsmenn og tre alpeførere. Alle nådde toppen, men på vei ned fra fjellet falt 4 av de ned og ble drept. Whymper og 2 av alpeførerne overlevde turen. Matterhorn var inntil da det siste av de virkelige store og kjente fjellene i Alpene som var ubesteget.

I 1871  gav Whymper ut en bok som het Scrambles amongst the Alps. Her forteller han om sine erfaringer etter 9 år i Alpene med klatring, og spesielt den kontroversielle historien om tragedien på Matterhorn.

Whymper var god til å tegne og logoen til Skandinavisk Høyfjellsutstyr tok Tomas Carlström og speilvendte fra en tegning i boka. Resultatet ser vi på bildet til høyre.

Kilde: Erik Enitch, Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal

Den orginale SHU-logoen. Kilde: Erik Enitch, Skandinavisk Høyfjellsutstyr Hemsedal

Nyere tid

I senere tid har logoen fått et nyere utseende, og Skandinavisk Høyfjellsutstyr Trondheim sin logo ser du bilde av til høyre.

Skandinavisk Høyfjellsutstyr sin butikk i Hemsedal er dessverre nedlagt. I dag er det 4 butikker i landet (Trondheim, Bodø, Svolvær og Voss). Butikken i Trondheim åpnet i november 2008 og har etablert seg til å bli blant regionens ledende fjellsportsbutikker. Katalogene som vi kjenner fra gamle dager lages dessverre ikke lenger, men er erstattet av en mer moderne løsning i form av denne hjemmesiden.

Logo Skandinavisk Høyfjellsutstyr Trondheim

6Lf_K6QpAAAAANyDpe8Qrf3wXiFKk_yvUuCQx0Yh